Jeg skrev nylig om hvilken fri programvare jeg bruker, hvor jeg bl.a skrev at jeg har Ubuntu på primærmaskinen min, men at jeg stort sett bruker XP på den. Det er mange grunner til det, og her er noen:

• Det er noen programmer jeg trenger XP til, så en komplett overgang til Ubuntu er uansett umulig.
• Jeg har et pragmatisk forhold til programvare. Jeg liker fri programvare, men jeg liker bedre at ting bare fungerer. Min XP kræsjer ikke, og jeg er veldig flink å bruke den.
• Frie operativsystemer, her i form av Ununtu eller Xubuntu har aldri gitt meg noen personlig merverdi å bruke. Brukeropplevelsen har alltid vært dårligere, eller i det minste ikke bedre enn Windows. Det er veldig praktisk å speile serveroppsettet vårt, og det er flott å gjøre en gammel laptop brukbar igjen, men det alene er ikke nok til å få meg til å skifte operativsystem.

Legg til dette flere merkelige opplevelser med Ubuntu på forskjellige maskiner, timesvis med leting dypt ned i overfylte diskusjonsforum, løsninger som krever hovedfag i informatikk for å forstå, klipping og liming (linje for linje, så klart) inn i et terminalvindu for at det kanskje skal skje litt magi som løser ting, uten at jeg forstår et kvidder av hvorfor. Kort sagt har jeg ikke sett vitsen med å lære meg mer Linux, av den grunn at det virker bortkastet å lære et system som uansett ikke gjør meg mer effektiv, eller gir meg en bedre brukeropplevelse.

Mange av argumentene for å bruke Linux har samtidig ofte gått etter linjene: a) Microsoft er onde, b) å tjene penger på å skrive programmer er forkastelig, c) du kan gjøre det meste med Linux som du kan med Windows / Apple.

Mange argumenter er tåpelige, men det siste er veldig sant, og interessant. Man kan i dag gjøre det meste med de fleste operativsystemer, og de vil fortsette å nærme seg hverandre fremover. Det du står igjen med da er brukeropplevelsen, eller hvorfor du velger det ene foran det andre. Her har Apple tjent millioner på å være kulest, Windows har vært vært rimelig flinke, og Linux har for meg kommet til kort.

Til nå, selvsagt, for det er en grunn til at jeg har skrevet en halv side om hvorfor jeg av og til hater Linux, og det er åpenbart at jeg har begynt å like det mye bedre. Grunnen til dét er like åpenbart at noen har dinglet med litt bling foran meg, appellert til mine mest overfladiske sider, og fått meg til å forsvare denne barnslige gleden overfor meg selv at dette vil gjøre meg mer effektiv.

Inspirert av Lifehackers post Pretty and productive installerte jeg Compiz Fusion og Avant Window Navigator på min Ubuntu-partisjon, og svupp, her er min traurige Linux-desktop nå:

Jepp, jeg har en frekk Apple-dock med programmer og widgets i, ja jeg har fire desktoper. Og nei, jeg er ikke redd for å snurre på dem. Ellers viser screencasten at jeg bruker Firefox, starter Skype, sjekker Gmail med Thunderbird, kobler til Gtalk og MSN med Pidgin, drar musa opp i høyre hjørne for å vise alle aktive programmer på desktopen, drar musa ned i høyre hjørne for å sjekke alle desktoper. tar screenshots ved å holde inne en knapp og markere et område, drar dem til en annen desktop, åpner Gimp etc.

Noe som tar meg til kjernen. Mitt nyttårsprosjekt blir å se om dette vil gjøre meg mer produktiv, gladere eller få meg til å føle meg kulere, ved at jeg skal bruke Ubuntu som primær-OS privat og på jobb fremover, så langt det går. Det vil bety integrasjon med Exchange på jobb, timeregistreringssystemer og fellesdisker, finne nye programmer som kan gjøre det Windows-programmene mine gjør etc.

Og insentivet mitt kom fra en bedre brukeropplevelse, igangsatt av et standardoppsett av Compiz Fusion og AWN. Jeg skal faktisk orke å ikke skjønne noe, orke å lime ting inn i terminalvinduer, bytte ut Photoshop med Gimp (ai), plage vettet av IT-folka på jobb, gråte og gjøre alt som trenges. For nå kan jeg snurre på en kube, og det gjør at jeg føler meg tøff!

Forsettelse vil fohåpentligvis følge.

5 kommentarer:

1. Velkommen inn i de produktives verden. ;)

   Jeg skiftet til Ubuntu (både hjemme og på jobb) i fjor høst av akkurat samme grunn som deg. Jeg fikk gjort absolutt alt jeg trengte å få gjort, og bare tilgangen til en ekte terminal med SSH istedenfor å måtte ta til takke med Putty var fantastisk. Men når man kjører Linux fast er det uunngåelig at man av og til lukter limet som vitner om at dette i bunn og grunn er masse programvare “tapet” sammen.

   Og det var vel litt av grunnen til at jeg i sommer i år tok det naturlige skrittet videre å emigrere til Mac. :p Men bevares, ett år med Ubuntu gikk smertefritt. Og “må” jeg tilbake til en PC vil jeg fortsatt ha Ubuntu fremfor Windows. :) Og jeg skal vel tilstå at jeg av og til booter inn i Windows XP fortsatt…

   
   Sa Håvard Pedersen Saturday 29. December 2007 klokka 20:05 | #

2. Takk for det – det blir interessant å se hvor det går :)

   Vi er / var kanskje i litt forskjellig situasjon likevel, all den tid jeg faktisk er svært produktiv i Windows allerede, anser terminaler som et nødvendig onde, og ellers lever godt med Putty for mine små terminal-oppgaver etc.

   Først nå, med mer fancy desktop-verktøyer og -utseende skal jeg orke å prøve Linux mer. Og ja, siden de produktive tingene i Compiz Fusion er omtrent direkte kopi av Apple sine desktop-verktøyer, kan jeg forestille meg at dette heller kan ende i Mac-verdenen om et år eller to..

   
   Sa Vegard Sunday 30. December 2007 klokka 13:47 | #

3. Velkommen til «the land of the really free»! Kubesnurringen har faktisk gjort meg mer produktiv i fleroppgavekjøring, det er det ingen tvil om. 3D-tenkningen er ganske godt befestet i våre små hjerner, og det er ganske greit å tenke «på høyre side» og «bak» når man skal forholde seg til de forskjellige desktop-ene.

   Men hvis det å unngå å lime noen kommandolinjer inn i et terminalvindu er alfa og omega, vil nok byttet bli kortvarig. Det er ikke til å unngå. Men jeg skjønner heller ikke poenget? Jeg mener, har man problemer i Windows-verdenen, går man inn i Microsoft KB og ofte får man hjelp, av typen «Klikk der, klikk der, klikk der, klikk der og klikk der. Velg det, klikk der …», ja, du skjønner tegninga. Jeg ser absolutt ingen fordeler ved slike beskrivelser framfor «Skriv sudo ditt -og -datt, så er du ferdig med det». Og du kan lime inn flere linjer i gangen. :-)

   Det jeg synes er deilig med Ubuntu i tillegg til et veldig behagelig utseende, et OS som bare virker og stort sett alle de programmene jeg trenger rett fra installasjons-CDen med automatisk oppdatering etter installasjon, er friheten. Ikke nødvendigvis bare det at Ubuntu er fri programvare etter offisielle definisjoner, men at jeg kan bruke all den software jeg finner uten å tenke på om dette er personlig eller profesjonelt bruk, at jeg kan bruke den hardwaren jeg selv foretrekker, jeg kan skifte skrivebordsmiljø som jeg vil … jeg har fått tilbake kontrollen. Og jeg gir den ikke fra meg igjen!

   Lykke til med Ubuntu – og hils kommandolinja fra meg :-)

   
   Sa Lasse G. Dahl Sunday 30. December 2007 klokka 22:01 | #

4. Takktakk! Det er ikke alfa og omega for meg å ikke bruke en terminal, tvert i mot vil jeg nå orke å lære meg mer av det siden jeg fikk et insenitiv til å lære Linux bedre. Jeg har også vokst opp med DOS, bruker SSH mot servere nesten daglig, og er klar over hvor effektiv man kan være hvis man kan bruke en terminal godt.

   Om det derimot er bedre med, eller det samme, med en terminal vs. et grafisk brukergrensesnitt er jeg mer skeptisk til. En terminal er per definisjon ikke spesielt brukervennlig, i den form at du må kunne det, for du vil ikke umiddelbart forstå det. Hvis du ikke vet at du må skrive cd mappenavn for å gå inn i en mappe, får du heller ingen visuelle hint (som eksempelvis en klikkbar mappe) som kan hjelpe deg. Terminalen er vanskeligere å lære, vanskeligere å huske, og derfor mye vanskeligere å bruke for folk flest.

   Nå skal det også sies at her skjer det masse i Linux, og har gjort det i mange år. Jeg er jo en novise, men har stort sett ikke store problemer med å finne greie nok GUI-er til terminalapplikasjonene jeg bruker. Og man kan klare det aller meste helt uten å se et terminalvindu. Skal du ha storstilt emigrering til Linux på desktopen for folk flest tror jeg imidlertid du trenger å kunne gjøre alt uten den, samtidig som avanserte bruker selvsagt fortsatt har muligheten.

   Angående friheten er jeg helt enig, og det er nok dette som vil vekte mest hvis jeg en gang skifter totalt. Man lager mye data (bilder, video, tekst etc.) og det er mer og mer viktig for meg at dette er lagret i åpne formater som sikrer at jeg kan bruke det også om 10 og 20 år, og at jeg ikke skal låses av firmaer som ser penger i å tvinge på meg proprietære og ikke-konvertible formater for mine data.

   vegard@ubuntu:~$ sudo greet Lasse
[sudo] password for vegard:
sudo: greet: command not found
vegard@ubuntu:~$

   Faen..

   
   Sa Vegard Monday 31. December 2007 klokka 12:46 | #

5. En måned med Ubuntu…

   Mine erfaringer med å bruke Ubuntu som primært OS i en måned.
   ……

   
   Sa vaj.no Friday 1. February 2008 klokka 15:19 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2007/12/prosjekt-ubuntu-eller-brukeropplevelsens-betydning/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted