Denne boka er litt mystisk for meg, jeg mener bestemt jeg kjøpte den i fjor sommer etter en gjennomgang av diverse magasiners lister over det årets beste bøker, men da jeg tok den med meg på ferie i år så jeg at den ble publisert i 1984, og er hyllet som en toneangivende roman fra 80-tallet. Jeg har med andre ord ingen anelse om hva som fikk meg til å kjøpe den i utgangspunktet, og har heller ikke hørt noe om den hverken før eller etter.
Fullstendig uinteressant sier du? Min blogg, sier jeg da!
I boka møter vi vår navnløse antihelt, som hangler rundt i New Yorks klubbverden, kokainrusa og desillusjonert. Han har blitt forlatt av kona, og er i ferd med å miste totalt grepet på jobben sin som faktasjekker i et prestisjefylt magasin. Hverdagene består stort sett av å henge med sine dårlige og overfladiske venner, jakte på beste fest og kokain, være bakfull og skulke jobb, eller være bakfull og generelt ubrukelig på jobb. Etterhvert får vi også mer innsikt i hendelsene som ledet opp mot den situasjonen han befinner seg i nå.
Boka er lettlest og tidvis veldig morsom, med vendinger som “You are a republic of voices tonight. Unfortunately, that republic is Italy.”, men ut over det tror jeg mine forventninger var litt for høye. Blant annet trodde jeg jo det var en av de beste bøkerne fra 2009, og i tillegg har den blurbs som sier ting som at dette er den beste boken noengang skrevet om det å være ung, ta dop, og musikk. Det er det jo ikke.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2010/08/bright-lights-big-city-av-jay-mcinerney/trackback/
Abonner på innlegg