Jeg ble visst ikke ferdig med å lese Murakami etter jeg først leste Norwegian Wood for et års tid siden. Kafka on the Shore er den femte, så langt lengste, hans nyeste, og den første jeg har lest som inneholder en del av de mer absurde elementene Murakami er kjent for.

Temaet er velkjent murakamsk: Kafka Tamura er en 15 år gammel gutt, litt tapt i denne verden, har problemer med å finne eller forstå sin identitet, har få meningsfulle relasjoner med mennesker, men derimot mange med bøker og musikk. Så langt ingenting nytt. Kafka rømmer hjemmefra, og fra dette punktet deler historien seg i to.

I annethvert kapittel følger vi Kafka, ofte i sammenheng med den tvekjønnede bibliotekar Oshima som han kommer i kontakt med. I de andre kapitlene følger vi Nakata, en litt enkel gammel mann, som ikke kan stort, men snakke med katter og få fisk til å falle fra himmelen får han til. På samme måte som Kafka har sin romanpartner i en tvekjønnet bibliotekar, får Oshima etterhvert sin i en småsjabby trailersjåfør, Hoshino. Neppe overraskende forblir ikke disse historiene adskilte gjennom hele boka.

Å gå spesifikt inn på handlingen gir ikke mye mening, da det skjer for mye på de over 600 sidene boka er på, og ikke alt gir spesielt god mening, men det er gjesteopptredner av karakterer som sier de er Johnnie Walker og Colonel Sanders. Det er merkelige hendelser i skogen, snakkende katter, døde soldater og besvimende barn, mengder med referanser til litteratur, og mye mer. Skal man si et generelt tema vil jeg lande på identitetssøk.

I utgangspunktet har altså boka nesten alt som ville fått meg til å ikke lese den, men siden det er Murakami er det ikke overraskende først og fremst en utrolig bra historie, skrevet så veldig, veldig godt, og lett, at man har ytterst vanskelig for å legge den fra seg.

De andre jeg har lest har vært mye mer ordinære enn denne, selv om han nok er mest kjent for bøker som denne. Jeg vet ikke hvilken type jeg liker best, men mange hevder denne er hans beste av de absurde, mens andre fortsatt holder en knapp på The Wind Up Bird Chronicle (som jeg ikke har lest). Av de mer ordinære romanene tror jeg fortsatt jeg holder en knapp på Norwegian Wood.

I alle tilfelle, denne mannen bør leses!

4 kommentarer:

1. les windup bird! den er den eneste jeg har lest (så langt jeg kan huske), men jeg nøler ikke med å anbefale murakami varmt til alle og enhver av den grunn.

   Har en eller to Murakami til i hylla, men de må nok vente til masteroppgaven min er levert, ikke plass til noe særlig mer enn nevro i hodet mitt akkurt nå..

   Ha en fin påske!

   
   Sa karoline Saturday 8. April 2006 klokka 19:43 | #

2. Heia Karoline,

   ja Wind Up står i hylla mi, så den blir nok lest med tid og stunder den også. Du får hygge deg med nevropåske!

   
   Sa Vegard Monday 10. April 2006 klokka 8:55 | #

3. Hei
   Jeg fikk lyst til å lese boka i allefall. Og vegard…du har jo tidligere fått god respons på bokanmeldelser! ;)

   Jeg for min del har blitt med i en engelsk bokklubb og på posthuset ligger det tre friske bøker og venter. Den ene er DBC Pierres nye bok som jeg tror heter Ludmilas broken english. Jeg leste den første boken av DBC Pierre og ble helt bergtatt. Den skal dere lese.
   mvh john God påske

   
   Sa john Monday 10. April 2006 klokka 10:58 | #

4. Heia John (reneste Købenreunion i kommentarene her!)

   jeg tror du vil like Murakami godt, så han synes jeg du skal lese. Fant en annen omtale av denne boka som er mye grundigere og verd å lese, ellers så kan man også begynne med en av de som ikke er over 600 sider..

   DBC Pierre skriver veldig bra, men jeg var ikke så imponert av Vernon God Little (bare se). God påske! :)

   
   Sa Vegard Tuesday 11. April 2006 klokka 13:23 | #

Kom med en kommentar

Trackback? http://vaj.no/2006/04/kafka-on-the-shore-av-haruki-murakami/trackback/

Navn (obligatorisk)

E-post (vises ikke, gis ikke bort) (obligatorisk)

Websted