Det har igjen vært filmfestival i Tromsø, og i år fikk jeg med meg følgende filmer:
- Family Ties
- Koreansk familieforviklingsfilm om familier der egentlig ingen er i familie. Helt ok, husker allerede lite av den.
- The Three Burials of Melquiades Estreda
- Om en lang og småabsurd ferd, med et råtnende lik, fra Texas til Mexico. Treffende introdusert som en moderne westernfilm hvor vennskap, ære og hevn er sentralt, men hvor striden handler om ulovlig immigrasjon. En av de beste jeg så.
- Longing
- Denne handler om noen nitriste karakterer i et nitrist tysk tettsted, hvor den nitriste mannen er utro mot sin nitriste dame med en annen nitrist dame . Og det er trist. Uforståelig nok vant den en pris.
- A Trip to Karabakh
- Slags komedie om konflikten mellom Georgia, Azerbadjan og Armenia. I beskrivelsen av filmen virket den mye bedre enn det jeg syntes den var.
- Tomorrow Morning
- Serbisk om en mann som kommer tilbake fra eksil i Canada og fester med sine gjenlevende gamle venner og ex-er. Morsom og veldig god, nok en favoritt.
- Vinterland
- Veldig sjarmerende film om arrangerte ekteskap, satt i flott nordnorsk vinterlandskap. Eneste å utsette er at den bare er 50 minutter, og er derfor en litt for lang kortfilm, eller en litt for kort langfilm. Bestem selv.
- Once In a Lifetime: The Extraordinary Story of the New York Cosmos
- Dokumentar om hvordan Warner Bros prøvde å få fotball til å slå gjennom i USA på 70-tallet. Kombinasjonen av et elendig lag og mange penger, gjør at filmen ikke kan feile. Morsom.
- A New Day in Old Sana’a
- Når jeg leser beskrivelsen av filmen er det helt uforståelig at jeg bestemte å gå på den i utgangspunktet, men når det er sagt var den ikke så gal. Kun litt ufrivillig komisk da Jemen er et land uten filmtradisjoner, og virkemidlene blir veldig såpeoperainspirerte.
- Revolution
- Finsk film skal ses, det er en av mine regler. Denne handler om en gjeng middeladrende mennesker som synger sine gamle marxistiske propagandasanger i deres nåværendre omgivelse. Og fy hvor de synger, og hei hvor lite interessant det er å høre på. Eneste filmen jeg måtte gå fra
- The Cats of Mirikitani
- Heldigvis fikk jeg med meg denne på en ekstravisning. Historien om den japanske uteliggeren i New York er faktisk en av de beste filmene jeg har sett på mange år, og følgelig festivalens ubestridte høydepunkt!
Alt i alt en fin festival også i år, selv om jeg gjerne skulle hatt tid til å se mer, samt hatt tid til å sette meg mer inn i programmet. Tidligere oppsummeringer her: 2006, 2005, 2004.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/01/tiff-07-oppsummert/trackback/