Nok en samlepost, her er hva man har blafret gjennom siste måneder:
Død på kreditt av Louis-Ferdinand Céline: Jeg har tidligerer lest Reisen til nattens ende, og visste da at jeg ble til å lese mer Céline.
Céline hadde mange selvbiografiske elementer med i sine bøker, og hvor Reisen… refererer til hans vokse liv, refererer Død på Kreditt om hans oppvekst og barndom. Og det er kanskje den skitneste oppvekst og barndom du noen gang har lest om. Preget av pryl, horeri, svindel, bank, mishandling, blod og gørr, og skrevet i en lang bevissthetsstrøm over 600 sider.
Boka tar mye lengre tid å lese enn Reisen…, men er kanskje en bedre bok. Den er helt unik i sin stil, veldig morsom i all sin elendigheten, og selvskrevet lesestoff for de som måtte ha en hang til litt skitnere forfattere.
For Esmé – with Love and Squalor, and other stories av J.D. Salinger: Salinger er en av de få verdenskjente forfattere man kan lese alt av på en liten uke. Catcher in the Rye er hans ene roman, og ut over det finnes det tre samlinger av noveller eller fortellinger. Alt i alt kanskje 500 sider. For Esmé… er ni korte historier, ofte fra krigen eller etterkrigstida, som tidligere har vært publisert i The New Yorker.
Historiene er gode, men jeg liker de lengre historiesamlingene bedre, som eksempelvis Franny and Zooey. For en smakebit kan man lese tittelhistorien For Esmé – with Love and Squalor gratis på web!
Nynnes Dagbok 3 av Henriette Lind og Lotte Thorsen: Eh. Altså. Det var tilfeldigvis et eksemplar av denne med til Tunisia, og med ett hadde den overfalt meg og tvang meg regelrett til å lese den. Forbasket. Det hadde ikke noe med at jeg svært overbærende skulle lese noen sider, og ble litt revet med.
Man følger 30-something Nynne og hennes familie gjennom opp og nedturer i livet gjennom en periode. Jeg antar det er i perioden som etterfulgte periodene i Nynne 1 og 2. Jeg ble litt lei i flekkene, men totalt sett var den ganske morsom og deilig Københavnsk av seg.
The Sea av John Banville: Endelig tilbake til det traurig litterære! The Sea er en langt mer poetisk og antydende bok, om en mann som må hanskes med tap fra forskjellige stadier i fortiden. Som alle vet gjøres dette best med å drikke masse sprit mens man reflekterer over fortiden. Ute på landet.
Neida. Eller joda, men det er en fin bok, flott skrevet og med en særegen stemning i seg, som han fikk Bookerprisen i 2005 for.
Styrtet Engel av Per Olov Enquist: En av Gyldendals Små Grå, en bokserie hvis bøker jeg med jevne mellomrom kjøper meg. Det er aldri de lystigste historier, men ofte veldig god lesning.
Styrtet Engel er en kort bok, hvor flere ekstreme menneskeskjebner og -historier skildres, og hvor overordnet tema alltid er hat, onsdskap, kjærlighet, menneskeheten og verden. Intet mindre. Den er som jeg forventet da jeg kjøpte den: ikke av de lystigste historier, men veldig god lesning! Jeg ser heller ikke bort fra at jeg blir å lese denne flere ganger.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/11/siste-fem-boeker/trackback/
Abonner på innlegg