Da jeg nylig leste romanen The Orphan Master’s Son undret jeg meg over hvor mye i den som var basert på virkelige forhold, og hvor mye som var fiksjon, noe som førte til at en kompis tipset meg om denne.
Nothing to Envy er nemlig en ikke-fiksjon om livet i Nord-Korea, som fortalt og opplevd av nordkoreanske dissidenter. Vi møter et lite knippe mennesker som forteller om livet sitt fra oppvekst til oppvåkning til rømming til livet etter i Sør-Korea. Menneskene er i forskjellige aldersgrupper, med veldig forskjellige personligheter og demografiske bakgrunner. Noen er regimetro, noen opportunister fra barnsben av, noen fra rike kår mens andre fra gata.
Gjennom historiene får vi nødvendigvis et fugleblikk på Nord-Koreas historie fra ca. Korea-krigen og opp til for noen år siden, men mye av handlingen er fokusert rundt 90-årene og den store hungersnøden, som de fleste av oss ikke har hørt så mye om, men som tok livet av opp mot 15% av en befolkning på 22 millioner. Altså over 3 millioner mennesker. Unødvendig å si så var det ganske fælt der da, og nå, selv om folk dør i mindre kvanta i disse dager.
Det som virkelig bærer boka er imidlertid måten Demick formidler enkelthistoriene. Det er flust av gode sub-historier om kjærlighet, hemmelighold, familieproblemer, ideologiske konverteringer og annet snask, som er bygd opp på en spennende og veldig lesverdig måte. Og så leder jo alt opp til det uunngåelige, selve flukten.
Til min opprinnelige undring, hvor mye av The Orphan Master’s Son er basert på virkelige forhold: ganske så mye. Ut over å svare på det er Nothing to Envy i seg selv både lærerik, sjokkerende og veldig lesverdig, anbefales!
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2013/06/nothing-to-envy-av-barbara-demick/trackback/
Abonner på innlegg