Jeg har vært slapp å oppdatere bloggen min i sommer, så her er en samlepost av hva jeg har lest. Seks innlegg i ett!
Brief Interviews with Hideous Men av David Foster Wallace. Forfatteren man enten hater fordi han er en ung og über-stilistisk meta-skribent, eller elsker fordi han er skrekkelig morsom, innovativ og utrolig flink å skrive.
Jeg har bare har lest denne, men tilhører helst siste kategori. Man bruker relativt lang tid på å komme gjennom de 23 historiene, og noen ganger blir det litt for stilistisk, men det er også lenge siden jeg har ledd så mye av en bok som dette. Tidvis bekmørkt, noe tittelen på samlingen, og historietitler som Suicide as a Sort of Present gir et hint om.
Everything is Illuminated av Jonathan Safran Foer. Også en temmelig mørk, morsom og stilistisk bok, men der slutter det meste av likheten til Wallace. Handler om en amerikansk jøde, Foer selv, som drar til Ukraina for å nøste opp sin familiebakgrunn. Her får han hjelp av oversetteren Alex, som med sin ekstremt gebrokne, men på en måte ordbok-korrekte engelsk står for den morsomste lesningen her.
Én del av historien er Foer som skriver familiesagaen, en annen del er Alex som skriver brev til Foer. Jeg likte sistnevnte del bedre. Mye morsom lek med ord, og kan nok grunnet det også godt leses på norsk.
Popsongar av Frode Grytten. Etter jeg leste, og likte, Bikubesong av Grytten fikk jeg anbefalt denne, og plukket den nylig opp. Det er en novellesamling på 24 noveller, delt inn i 12 om “avreise” og 12 om “ankomst”, handlingen foregår på 24 steder, over 24 timer, og er skrevet til 24 forskjellige sanger. Lettlest, og veldig, veldig bra! Grytten skaper en helt egen stemning i det han skriver, og nynorsken er veldig fin. Blir å plukke opp mer av han med tid og stunder.
City of Glass av Douglas Coupland. En historie- og fotosamling av og om Couplands hjemby Vancouver. Jeg var nylig der, og kjøpte og leste den der. Lette og morsomme historier om byens frekke fugler, sterke pot, jetlaggede japanske hipstere og andre anekdoter. Vet ikke hvor interessant den er om man ikke er i, eller har et forhold til, Vancouver, men ypperlig lektyre der og da!
The Wind-Up Bird Chronicle av Haruki Murakami. Jeg har lest en del Murakami før, så det er neppe noen hemmelighet at jeg er veldig svak for hans bøker. Og Wind-Up Bird er i tillegg den de fleste nevner som den beste.
Denne handler om Toru Okada, en noe mislykket japansk mann, hvis hverdag blir drastisk forandret i løpet av boka. Den inneholder drømmer, brønner, katter, merkelige kvinnemennesker, og det meste man kjenner fra Murakamis bøker, likevel synes jeg den oppsummeres best av dette sitatet, fra en venn som lånte den: “Nå har han brukt 17 sider på å skrive at han drikker en kopp te, og det eneste jeg tenker er MER MER MER!” Få kan skrive så detaljert og samtidig medrivende som Murakami, altså.
Bad Lands av Tony Wheeler, med undertittelen “A Tourist on the Axis of Evil”. Tony Wheeler er grunnleggeren av Lonely Planet, og her ute med en samling av reisefortellinger fra land som Iran, Irak, Cuba, Libya, Nord-Korea, Saudi Arabia, og andre med et heller frynsete rykte.
Jeg er litt todelt i min oppfatning av denne. På den ene siden tenkte jeg flere ganger at denne aldri hadde blitt gitt ut om ikke Wheeler hadde sitt eget forlag å utgi den på. Han skriver ikke veldig godt, og tar ofte med ting som er ravende uinteressante (“så kjørte vi dit, der var det en fin ruin, så kjørte vi til neste by, som hadde et flott torg, så …”).
Samtidig er det ikke noen bok man bruker lang tid på, temaet og idéen er i utganspunktet interessant, og man sitter tross alt igjen med noe kunnskap man ikke hadde fra før av. Alt i alt en god idé, men som burde vært utført bedre.
Kom med en kommentar
Trackback? http://vaj.no/2007/08/siste-seks-b%c3%b8ker/trackback/
Abonner på innlegg